Jobber du i offentlig sektor har du kanskje hørt snakk om tilgjengelighetserklæring? EUs webdirektiv om universell utforming av nettsider og mobilapplikasjoner (WAD) og WCAG 2.1 ble en del av norsk rett 28. mai 2021. Dette kommer i tillegg til WCAG 2.0 som har vært en del av norsk rett siden 2014. Det oppdaterte regelverket trådte i kraft i Norge 1. februar 2022, med en innføringstid på 1 år. Det betyr at nye krav gjelder fra 1. februar 2023.
Det var en periode uklart hvem det nye regelverket skulle gjelde.
- Private og offentlige virksomheter
- Private virksomheter over en viss størrelse (antall ansatte), pluss offentlige virksomheter.
- Kun offentlige virksomheter.
Arbeidet med det nye regelverket ble også kraftig forsinket, men i mai 2021 landet man på at det skulle gjelde kun offentlige virksomheter.
WAD og WCAG 2.1
Det nye regelverket innfører en del nye krav i forhold til det vi fra 2014 har forholdt oss til hva gjelder WCAG 2.0.
For offentlige virksomheter tilkommer det 12 nye krav (i WCAG 2.1), i tillegg til at de 35 kravene vi tidligere har forholdt oss til (WCAG 2.0) videreføres.
For private virksomheter er det fortsatt de 35 kravene i WCAG 2.0 som gjelder.
I tillegg innføres det krav om tilgjengelighetserklæring for alle offentlige virksomheter.
Hva er en tilgjengelighetserklæring?
En tilgjengelighetserklæring kan sammenlignes med en personvernerklæring, men det handler om universell utforming.
I tilgjengelighetserklæringen skal det fremkomme hva du har gjort for å sørge for universell utforming av nettsiden, og eventuelle avvik og en forklaring på avvikene.
Med andre ord, tilgjengelighetserklæringen vil gi en status for universell utforming av den enkelte nettside.
Felles løsning for alle offentlige virksomheter
Alle offentlige virksomheter har i løpet av oktober 2022 fått tilgang til uustatus.no, hvor man skal opprette en tilgjengelighetserklæring.
Det betyr at dette er ikke noe hver enkelt virksomhet skal lage selv, men alle skal bruke en felles sentral løsning.
Fordelene med dette er flere, men blant annet vil alle tilgjengelighetserklæringer være bygd opp på samme måte, slik at det er enklere for brukerne å forholde seg til.
Tilgjengelighetserklæring i praksis
- Skal vise status for kravene til universell utforming (WCAG 2.1).
- Når du fyller ut tilgjengelighetserklæringen må du besvare hvert enkelt krav i WCAG 2.1. Hvis kravet ikke er oppfylt må du gi en forklaring på hvorfor.
- Det er virksomheten selv som gjør opp status for universell utforming av nettsiden.
- Selv om du ikke er klar til å fylle ut tilgjengelighetserklæringen nå, så kan du forberede deg ved å gjøre en gjennomgang av universell utforming på nettsiden slik at jobben med å fylle ut erklæringen senere blir enklere.
- Tilgjengelighetserklæringen er obligatorisk for alle offentlige virksomheter.
- Det skal være én erklæring pr. nettside/domene/app (apper er ikke lovpålagt fra 1. februar 2023, men vil komme senere).
- Det er verdt å merke seg at dersom din nettside benytter innhold fra eksterne leverandører, som vises på et annet domene, men er en del av din nettside, så må dette innholdet ha en egen tilgjengelighetserkæring. Dette da erklæringen knyttes til domenet.
Hvorfor tilgjengelighetserklæring?
- Gir brukerne informasjon om status for universell utforming av den aktuelle nettsiden.
- Tilbakemeldingsfunksjon – brukerne skal enkelt kunne gi tilbakemelding på ting som ikke fungerer.
- Klagemulighet.
- uustatus.no gir en lik løsning for alle – dette gjør det enklere for brukerne.
- Hjelper oss å avdekke feil og gir oss på sikt bedre løsninger.
Tilsynet vil bruke systemet for kontroll, statistikk, analyse osv. og vil ha god oversikt over status for universell utforming i offentlig sektor med en slik sentral løsning.
Relaterte kurs
- Kurs i universell utforming av nettsider (tilbys både fysisk og online)
- Kurs i universell utforming av dokumenter (tilbys både fysisk og online)