Setningsstruktur
Både norsk og engelsk har «verb second – V2 word order», dvs. det andre setningsleddet i en fortellende hovedsetning skal være et finitt verbal. Komplisert og forvirrende? Ingen fare. Se eksempel 1.
Eksempel 1
Norsk: Hun sto der.
Her ser vi at verb sto tar andre plass i setningen, etter substantiv hun (pronomen).
Det samme gjelder engelsk.
Engelsk: She stood there.
Verb stood tar andre plass i setningen, etter substantiv she (pronomen).
Men når adverbial der tar første plass i setningen blir det annerledes. Se eksempel 2.
Eksempel 2
Norsk: Der stod hun.
Engelsk: There she stood.
I det norske eksemplet ser vi at når adverbial der tar første plass i setningen bytter substantiv hun og verb stod plass – Der stod hun.
Slik er ikke tilfelle på engelsk. Selv om adverbial there tar første plass i setningen blir verb stood likevel plassert etter substantiv she – There she stood.
Vær oppmerksom på at det er mer vanlig å plassere adverbial i begynnelsen av en setning på norsk enn på engelsk, som eksempel 3 -5 illustrerer.
Eksempel 3
Norsk: Der hadde hun også bodd en gang.
Engelsk: She, too, had once lived there.
Eksempel 4
Norsk: På toget leste hun en bok.
Engelsk: She was reading a book on the train.
Eksempel 5
Norsk: På den tiden jobbet jeg som lærer.
Engelsk: I was working as a teacher at the time.
Oppsummering:
Som regel tar verb andre plass i en fortellende setning på både norsk og engelsk (Jeg jobber for/i et internasjonalt firma vs. I work for/at an international company).
Når en adverbial tar første plass i en fortellende setning bytter verb og substantiv plass i norsk, men ikke i engelsk (Der bodde hun vs. There she lived.)
Det er mer vanlig å plassere adverbial i begynnelsen av en setning på norsk enn på engelsk. Når vi oversetter den samme setningen fra norsk til engelsk bør vi vurdere om det er mer naturlig å flytte adverbial til slutten av setningen (På videregående skole spilte jeg tennis vs. I was playing tennis at high school.)
Språk er fascinerende, er det ikke? Følg med vel!
Kommentarer